Gadus morhua
| Torsken er en av de vanligste og økonomisk viktigste av våre saltvannsfisker. Vi skiller mellom to hovedtyper av torsk; vandrende, oseanisk torsk og den stasjonære kysttorsken. Kysttorsken er en utpreget bunnfisk, mens den vandrende torsken lever mer pelagisk og foretar omfattende vandringer. Av våre torskestammer er den norsk-arktiske torskestammen den viktigste. Den lever mesteparten av livet i Barentshavet, men vandrer både som umoden, loddetorsk, og som gytemoden torsk, skrei. Skreiens gyteområder strekker seg fra Finnmark til Stad, men de viktigste gytefeltene er i Vestfjorden og langs kysten av Møre og Romsdal. Skreiens gytevandring danner fortsatt grunnlag for vårt viktigste sesongfiskeri; Lofotfisket, men den fiskes nå også med trål i Barentshavet. Som følge av en dramatisk nedgang i gytebestanden av norsk-arktisk torsk er det de senere år innført strenge begrensninger på fisket. Dette ser ut til å ha ført til gode resultater. Ved inngangen til 1992 beregnet forskerne at gytebestanden var omlag en million tonn, den største på over 40 år. Fisket etter torsk i Nordsjøen er et helårsfiske der torsk inngår som en av flere konsumfiskarter i fangstene. Det pågår et omfattende forsknings- og utviklingsarbeid for oppdrett og havbeite av torsk. |