Pollachius virens
| Sei forekommer både pelagisk og som bunnfisk, fra 0 - 300 m dyp. Den er en stimfisk som kan samle seg i store mengder under gode næringsforhold. Seiens gyting foregår dels på kystbankene fra Lofoten og sørover, dels i Nordsjøen. Yngelen driver passivt nordover med kyststrømmen, og småsei viser seg om våren på Sør- og Vestlandet, så sent som i august ved kysten av Finnmark. Seien foretar lange vandringer fra nærings- og oppvekstområdene til gytefeltene. Seien er en av våre viktigste kommersielle fiskearter. Fisket foregår i kystnære farvann, i nord fortrinnsvis vest for Nordkapp. Øst for Nordkapp vil en i første rekke ha et notfiske opp mot og i fjordene. Ellers er bankene utenfor Vest-Finnmark, Troms og Vesterålen spesielt gode områder. Ved inngangen til 1993 påpeker forskerne at gytebestanden for både sørlige og nordlige bestander har nådd et historisk lavmål. Det er derfor fortsatt grunnlag for omfattende reguleringer av fisket etter sei. |